Jordfeste i Haugesund

Etter at den andre av mine tre onkler døde, så begynner jeg å gå tom for farsfigurer.

Ikke vet jeg om jeg faktisk trenger noen, men sånn er det nå bare, iallefall.

Man tager hva man haver.

I anledning begravelsen, så reiste jeg til byen.

Den byen som for en eks-Torvastadbu alltid vil være "byen".

Haugesund.

Og slik ble jeg altså sittende der på Torvastad og se på TV-Haugaland i regnbygene; da det å male min mors hus ble kul umulig.

Foruten en kvinne som i likhet med prinsesse Märtha Louise kunne kommunisere med både dyr og døde folk, så dukket Gunnar Andersen opp på skjermen.

Og etterpå forstår jeg litt bedre hvorfor jeg alltid har kjent en sympati med denne musikeren.

Gunnar Andersen fortalte åpent at hans far hadde trukket i uniform under krigen.

Feil uniform.

Og da hans mor fant ut dette, hun som kom fra en familie med motstandsfolk, så ble giftemålet uaktuelt.

Musikeren ble oppdratt av sin mor alene, uten faren.

Og musikeren gjorde til kjenne en interesant teori om at de barna som vokser opp med kun en av foreldrene, de vil i større grad enn andre barn finne identiteten sin i hjemstedet sitt.

Jeg tror at Andersen har et godt poeng.

Om tomrommet etter den ene av foreldrene nødvendigvis vil fylles med en sterkere tilknytning til hjemstedet er jeg usikker på.

Hjemstedet kan kanskje være en av flere ting å finne trygghet og identitet i?

Jeg tenker meg at mange andre plomberinger av tomrommet kan være aktuelle; både sunne og usunne.

Rus, sport, kunst, politikk, religion og whatever.

Nå ble det jo folk av både Gunnar Andersen og meg.

Og mange andre som vokste opp uten faren sin.

Men jeg husker at da jeg var ung, på 1970-tallet, så var vi så veldig få, sammenliknet med i dag.

Nå er ikke det å vokse opp uten faren sin uvanlig lenger.

Vi slipper for eksempel unna å måtte lage farsdagspresanger nå; problemstillingen er oppfattet og registrert.

Ordet lausunge er heller ikke i daglig bruk mer; fordømmelsen er ikke der lenger.

Så mye er endret til det bedre.

Men hvordan vil det nye faderløse Norge bli?

Hva vil de mange nye tomrommene bli plombert med?

Med Jesus?

Med rus?

Med sjelen til hjemstedet?

Eller noe helt annet?

Hva vet vel en bonde fra Karmøen om sånne dype tanker?

...