Tuesday 1 February 2011

Snik-nedskjæringene og røykskjermen




Norge har øket befolkningen radikalt siden 1970 da vi var kun 4 millioner, omtrent med 20% gjennom folkevandring.
Samtidig ser vi IKKE en tilsvarende 20% økning i leger, lærere, politi, transport, infrastruktur (som strømforsyning) und so weiter.

Det kan virke som om Arbeiderpartiet og Høyre er enige om at den femte millionen innbyggere slett ikke finnes, selv om både det planøkonomiske Ap og det bedriftsøkonomiske Høyre skulle ha gode forutsetninger for å forstå både pluss og minus og prosentberegning.

Å øke befolkningen radikalt innenfor rammene av en uendret infrastruktur forringer samfunnets velferd, det er jo enkel matematikk og logikk. Dette er videre ikke våre flyktningers ansvar, men våre folkevalgtes tunge ansvar.
Og dèt betyr regjeringen. Statsminister Stoltenberg, og hans forgjengere, og dem som velger slikt lederskap igjen og igjen.
Vanæres den som vanæres bør.

Å øke befolkningen med 20% og (eksempelvis) politiet med 5% er ingen "satsning" på politiet; det er (de facto) en kraftig nedskjæring.
Jeg kjenner igjen dette "trikset" fra egen arbeidsplass i helsesektoren, der arbeidsoppgavene gjerne økes med 2-3 årsverk, man ansetter så 1 ekstra årsverk, og er atpåtil frekk nok til å kalle nedskjæringen for en "satsning".

Jeg lanserer like godt nyordet SNIK-NEDSKJÆRINGER i disse snikete tider.

Dere tok`an?

Påstanden er jo enkel matematikk: prosentvise bevilgninger til diverse samfunnsformål, kontra prosentvis økning av folketallet; alt reknet med inflasjonen innberegnet også, sjølsagt.
Og innberegnes her bør også det fakta at mange sektorer har fått sine ansvarsområder utvidet.
Lærere i dag er for eksempel like mye sosialarbeidere og voldsmeklere, som det de er undervisere i kunnskap.
Helsevesenet behandler i dag mange sykdommer som folk før i tiden ikke kunne hjelpes med, eller som i tilfellet Aids: sykdommer ingen kjente til på den tiden.
Og politiet driver like mye med kriminalomsorg og rusomsorg, som det de egentlig får tid til å drive med politiarbeid og etterforsking.

Politikerne skal ha god fantasi, eventuelt ingen skam i livet, for å påstå noe annet enn at vi har snik-nedskjæringer på gang, i sektor etter sektor.

Høyre vil nok som vanlig kanalisere nedskjæringsgevinstene til kapitalklassens konti, og Arbeiderpartiet vil bruke opp gevinsten på å øke Arbeiderpartiets makt.
Og arbeiderklassen får ansvaret for å trekke lasset.

Hvordan lages så den røykskjermen som skal trekke oppmerksomheten bort fra det åpenbare sviket mot velferdsstaten og arbeiderklassen i Norge?

Vel, det hjelper å gi alarmister spalteplass og sendetid, som en god begynnelse.

Sånne fjols (jeg kan jo si fjols siden jeg er redaktør på bloggen og sjøl bestemmer hva som skal slettes) som raller i veg om at utlendingene vil gjøre nordmenn i mindretall i Norge, og gjennom den nevnte alarmismen skaper en helt unødvendig frykt blandt innbyggerne for en fiktiv trussel.

Norge har nemlig aldri hatt økonomisk eller økologisk bærekraft for mer enn fire millioner innbyggere, og disse millionene var her allerede i 1970 da folkevandringen begynte til landet.
Og skulle nordmenn og samer miste majoriteten, så måtte jo Norge hatt minst 9 millioner innbyggere, sannsynligvis mye mye mer siden alle innvandrerne neppe ville kommet fra det samme landet.

Allerede nå har store deler av kommunenorge problemer med å komme opp med bygningsmasse og infrastruktur til mer innbyggere.
Så bare glem det der med alarmismen.
Tilogmed norsk-pakistanerne har begynt å bli medlemmer i Fremskrittspartiet nå, og snart får vi vel de første somalierne som melder seg inn også.

Norge har forøvrig tatt i mot 15 ganger mer asylsøkere enn USA og 30 ganger flere enn EU i forhold til folketallet.
Likevel har vår måte å leve på klart seg, sammen med vår velferdsstat.

Og rasismen er fortsatt marginal i Norge.

Det er jeg stolt av.

Og ellers vil "noen" (som har snakket sammen) tydeligvis at arbeiderklassen skal skamme seg for all verdens skyld, selv om Jesus allerede har gjordt jobben.


That will be the day...

Neste gang du hører noen kalle nordmenn for fremmedfiendtlige eller fremmedskeptiske, så merk deg hvem de er, og merk deg hva de representerer.
Å kalle en nasjon som har tatt i mot 15 ganger mer asylsøkere enn USA i forhold til folketallet for slike ting, forteller noe om budbringeren.
Nasjonalstatene skal demoniseres, og Norge er en nasjonalstat.
Disse sekulære sekstiåtterske tordenkilene fra oven har vi aldri fortjent.

Å stemple dem som vi er uenige med ved hjelp av nedrakking på deres moralske egenskaper, er en metode for å slippe å argumentere for sitt syn; ren maktarroganse.

Jeg synes at slikt ødelegger all seriøs debatt.

Så kan det innvendes at multi-kulti og godhetsindustri ikke er bedre og mindre stigmatiserende ord, men disse begrepene er i alle fall oftest brukt i rasjonelle påstander, som det er muligheter til å argumentere for eller mot.

Men slik er det ikke med disse andre stemplingene, de tar kun sikte på å gjøre motstanderen irrelevant som rasist; rett og slett som litt ond og dum.

Jeg har ingen tro på at man vil slutte med dette, men det går i alle fall ann å være bevisste på hva som foregår.


Legg også merke til at globalistene i media er de samme maktfolka som administrerer alle nedskjæringene.

I media maner kampanje-journalistene jamt og titt "den røde fare" frem, i form av at der ramses opp hvor mange millioner eller prosenter som offentlig sektor har vokst med (da mangler der slett ingenting i matematikkkunnskapene, merkelig nok)
Men journalistene/politikerne unnlater å nevne at befolkningen er øket (!)

Hvem tjener på dette?

Vel "vi" tjener "alle" på dette sier redaktører og politikere, og det sier jo sitt om hvem redaktører og politikere er på parti med, og hvem de ser på som "sine" interesser i det store nye "vi".

Kjøpmannsstanden og staten har iallefall tjent godt på befolkningsøkningen, for mat må`n ha, uansett hvor avgiftsbelagt den er.
Forbruket (av alt) har sjølsagt økt med befolkningsveksten, og med det inntekter for noen.
Bygningsbransjen har hatt et bonanza, und so weiter.

I totalbildet har Norge utvilsomt hatt veldig mye positivt som følge av befolkningsøkningen.
Men vi i offentlig sektor har altså opplevd (de facto) nedskjæringer siden slutten av nittitallet, og mange er temmelig slitne nå.

Går det ann å påpeke at det er mer arbeid med å ta seg av 50 pasienter enn 40 uten at høiresiden begynner å jodle om kommunisme og landsforræderi, og hauke i veg om at Augusto Pinochet visste hva som skulle gjøres med de slemme fagforeningene?

Går det ann å påpeke at det er problemer knyttet til det å ta seg av analfabetiske pasienter som ikke kan norsk i det hele tatt, uten at venstresiden begynner å jodle om rasisme?

På toppen av det hele skylder globalistene tvangspreget på offentlig sektor i nasjonalstatene, når de kosmopolitiske spekulantene rævkjører ( Enron-kjører) hele statsbudsjettene gang på gang, på grunn av plutokrati og semikorrupsjon og generell korporativ kapitalisme.

Globalistene har ingen troverdighet tilbake.

Ingen troverdighet i det hele tatt.

Og ikke har de skam i livet heller.


...

No comments:

Post a Comment